Haakon M. A. Smestad

Trondheim, Norway

Hei! Jeg heter Haakon M. A. Smestad og er skuespiller, sceneinstruktør og coach fra Trondheim.

Jeg har fem års skuespillerutdanning fra HiNT (Verdal), Ophelia (København) og Royal Central School of Speech and Drama (London), der jeg tok en Master of Arts i Classical Acting. Psykologi, kreative prosesser og gruppedynamikk har interessert meg lenge, og derfor skrev jeg masteroppgaven min om kreative blokkeringer og hvordan man kan motvirke dem. Det arbeidet er grunnlaget for metoden min når jeg underviser, coacher og instruerer.

Shakespeare er spesialfeltet mitt. Ved siden av skuespillerkarrieren coacher og instruerer jeg. Som skuespiller har jeg blant annet jobbet ved Den Nationale Scene i Bergen, Trøndelag Teater, Thesbiteateret/Teater Ibsen, Operaen i Kristiansund, Folkteatern i Göteborg, Pleasance Theatre i London og Pop-Up Globe i Auckland og Melbourne.

Jeg har base i Trondheim og jobber mye rundt omkring i Norge. Jeg var medeier i Teaterterminalen og med på å bygge opp kompaniet, som laget mye dokumentarisk og samfunnsaktuelt teater. I dag er jeg grunnlegger og kunstnerisk leder for Royal ShakesBEER Company, som spiller Shakespeare på trøndersk etter prinsippene for Original Practice (OP), altså slik man tror Shakespeare og hans samtidige selv arbeidet. Sommeren 2026 bygde vi en liten pop-up-replika av The Globe, Shakespeares eget teater, ved Saxenborg gård i Trondheim.SCENEINSTRUKSJON

Jeg har jobbet ved flere norske scener og en god del i utlandet (se CV for full oversikt).

Som instruktør er jeg vant til å jobbe med folk i alle aldre og med ulik dramafaglig bakgrunn. Jeg er først og fremst utdannet skuespiller, og derfor er jeg særlig godt rustet til å gi et ensemble konkrete og effektive verktøy, fra første prøve til siste forestilling.

Jeg er prosessorientert, og det gjelder like mye for de andre sidene av instruksjonsarbeidet. Jeg vil skape et trygt rom der kreativ risiko oppmuntres og det er lov å feile, enten det dreier seg om ideer til scenografi, kostyme, koreografi, sminke, lys eller lyd. En god prosess gir som regel et godt resultat.

Utover selve prosessen legger jeg stor vekt på det visuelle og det nonverbale: lys, bevegelse og alt annet publikum tar inn med øynene. Jeg går langt for å løfte teateropplevelsen ut over det vanlige. Ideelt sett skal forestillingen kunne nytes rent visuelt, selv om det ikke ble sagt et eneste ord. Jeg liker også veldig godt å flette inn levende musikk og dans eller bevegelse i forestillingene jeg instruerer, og ikke bare i revy og musikal.

KREATIVITETSWORKSHOP I MEISNERTEKNIKK OG COLD READING

Hvem passer den for? Workshopen passer like godt for erfarne scenekunstnere som vil ha faglig påfyll, som for alle som er kreativt nysgjerrige. Mange av prinsippene har mye til felles med mindfulness og kan overføres til andre kreative uttrykk og til livet ellers. Du trenger ingen forkunnskaper. Det eneste kravet er at du lar egoet bli igjen i døra, for det står bare i veien for arbeidet. Alle egoer kan hentes i døra når dagen er over.

Om workshopen Kreativt vellykkede mennesker har ikke noe mer enn deg eller meg. De har ingen magisk formel, ingen spesiell hemmelighet og ikke noe medfødt talent. De har ganske enkelt sluttet å la den logiske, analytiske siden av seg selv sabotere for dem. Denne workshopen handler først og fremst om å frigjøre oss fra den destruktive indre kritikeren, slik at det kreative i oss får blomstre. Gjennom konkrete eksempler og håndfaste øvelser demper vi støyen og tar nye steg mot å leve sannferdig i øyeblikket, både på scenen og i hverdagen.

Workshopen består av tre deler:

Bevisstgjøring av kreative blokkeringer Kroppen er klok, men også utrolig lojal mot hjernen og dens forsvarsmekanismer. Frykt for reelle farer er nyttig for overlevelsen vår. Egodrevet frykt er derimot ganske unyttig, og kanskje særlig ødeleggende for utøvende kunstnere. Men frykten skiller ikke mellom det innbilte og det virkelige: En tenkt fare kan kjennes like sterkt som en ekte.

Ofte viser dette seg som én eller flere «indre stemmer». De kan være sinte, klagende, kritiske eller negativt ladet på andre måter, og de setter oss som regel i en offerrolle eller en bås, med merkelapper som «udugelig», «talentløs» eller «alle er bedre enn deg», og med en følelse av at hele verden er imot oss. Jo mer disse stemmene snakker med hverandre (med oss selv som publikum på første rad), jo reddere blir vi for at de har rett.

Men frykt og kreativitet blander seg like dårlig som olje og vann. Derfor må vi finne strategier for å håndtere disse negative fortellingene, der vi har gitt oss selv den tragiske hovedrollen, og lære å forholde oss til virkeligheten i stedet. Ironisk nok er det bare med forankring i virkeligheten at vi som skuespillere kan begynne å «leve sannferdig under imaginære omstendigheter», som er Meisners definisjon på godt skuespill.

Vi begynner arbeidet med å frigjøre oss fra blokkeringene gjennom en fysisk ekspressiv tilnærming. Bevegelsesarbeidet gir kroppen lov til å gå foran og utfordre komfortsonen, som er det som utløser egoresponsen. Gjennom aktiv lytting lærer vi å avsløre de negative stemmene og de mange ansiktene deres: bekymring, skyld, skam, selvstraff og så videre. Nøkkelen til å overvinne frykten ligger ikke i å kjempe imot. Den kampen taper vi gang på gang. Det er når vi observerer og aksepterer at vi er så mye mer enn disse trange merkelappene, at vi får den egodrevne frykten på avstand og kan oppleve frihet, både i arbeidet og i livet ellers.

Meisnerteknikk Bakteppet for hele workshopen er Sanford Meisners repetisjonsøvelse. Her ligger fokuset på å bygge opp en organisk og ekte evne til å lytte og svare sannferdig, fra øyeblikk til øyeblikk. Meisnerteknikken fører skuespilleren tilbake til sine emosjonelle impulser og til et spill som er forankret i instinktet, i det som skjer foran og inni skuespilleren. Det handler om å gi slipp på forhåndsbestemte ideer om resultatet, og om å virkelig gjøre, i stedet for å late som. Gjennom improvisasjonsøvelser i emosjonell sannhet og personlig respons lærer deltakerne hva det vil si å «leve sannferdig under gitte, imaginære omstendigheter».

Treningen består av en rekke konkrete øvelser som bygger på hverandre, der forståelsen av én øvelse leder videre til den neste. Alle starter på begynnelsen og går gjennom hvert steg. Slik legger vi grunnlaget for å forstå hva det vil si å «leve», hva det vil si å være «sannferdig», og hva «gitte, imaginære omstendigheter» innebærer. Underveis kommer vi også inn på teknikkens prinsipper om emosjonell forberedelse, relasjoner, behov, synspunkter, fysisk aktivitet og mer.

Cold reading Mange skuespillere og andre kreative synes det er vanskelig å komme seg forbi teknikken og inn i spontaniteten, og å stole på at øyeblikket leverer. Altså å komme inn i den gode kreative tilstanden vi kaller «flow». Cold reading er scenearbeid med manus i hånd, uten tid til forberedelse, grundig analyse eller innlæring av replikker. Det er heller ikke poenget. Alle kan lære seg replikker. I denne delen konsentrerer vi oss om å slippe løs spontanitet, råskap og egenart i scenearbeidet, i stedet for å levere pene, pyntede og «riktig analyserte» scener. Med en praktisk og lite teknisk tilnærming gir vi slipp på «riktig» og «galt», og dermed på alt som står i veien for det frie uttrykket. Det handler om å gi oss selv lov til å være alt vi kan være. Warts and all.

SHAKESPEARE

Shakespeare er spesialfeltet mitt, som skuespiller, instruktør og coach. Mange synes Shakespeare virker skremmende, og i mange tilfeller også dørgende kjedelig. Det er forståelig, for utrolig mange Shakespeare-oppsetninger går i én av tre feller:

De mangler verktøyene til å åpne teksten på en meningsfull måte, og kamuflerer det ofte med form og ville konseptuelle ideer. Hamlet i et oppblåsbart grisekostyme (fordi HAM-let) kan være morsomt en stund, men uten forankring i teksten faller det hele sammen.
De behandler tekstene med andakt, som et støvete museumsbesøk. I virkeligheten var Shakespeare folketeater, og få dramatikere har lirt av seg flere groviser enn ham. Du må bare vite hva du skal se etter. Forestillingen om at Shakespeare ikke handler om her og nå, er også en misforståelse som kan undergrave det frodige, handlingsdrevne språket. Problemstillingene er like menneskelige i dag som for 400 år siden, og møter man dem med retorisk distanse, skyter man seg selv i foten.
De setter opp en barriere mellom skuespillerne og publikum. Det er kanskje denne jeg ser oftest her hjemme. Shakespeare ble ikke skrevet for å spilles som Ibsen, med en fjerde vegg mellom scene og sal. Tekstene legger opp til direkte tiltale, altså en form for dialog med publikum, og det er etter min mening den største gaven du kan få som skuespiller. Likevel er det ikke mange i Norge som behersker denne spillestilen. Kanskje nettopp fordi det så ofte bygges et kunstig skille mellom scene og sal, for eksempel ved at publikum sitter i stummende mørke mens scenen er fullt opplyst. Da ser ikke skuespillerne publikum, og det blir ingen ekte dialog. Skuespilleren blir tvunget til å skape motparten selv, heller enn å la seg inspirere av dem som faktisk sitter i salen.

Og ja, jeg har sterke meninger om akkurat dette! Jeg tror ikke på absolutter, og ingen regel er uten unntak. Men etter rundt 500 forestillinger ved Pop-Up Globe i Auckland og Melbourne, for over 250 000 publikummere, og samarbeid med regissører fra Shakespeare's Globe i London, har jeg en kompetanse på dette feltet som er helt unik i norsk sammenheng. Og når du først har kjent hva denne spillestilen gjør med Shakespeares tekst, finnes det ingen vei tilbake. Det gjorde det i hvert fall ikke for meg.

Last ned min CV